Takk, Lars!

Her kan du lese skolens og menighetens minneord om Lars Brekke:

Det var med dyp sorg vi mottok beskjeden om at vår kjære vaktmester, Lars Brekke, brått falt om og døde onsdag 14. februar, 59 år gammel. Lars Brekke begynte sin gjerning ved Ryenberget skole og menighet i 1995.

Lars var så mye mer enn en vaktmester. Utallige mennesker har vært berørt av hans små og store tjenester gjennom et kvart århundre. Hans glede over å være sammen med barn og unge, og hans allsidige interesser for friluftsliv, fotografering og matlaging, overførte han til de rundt seg, noe som kom både skolen og menigheten til gode.

I tillegg til en utpreget praktisk sans og et blikk for detaljer, så han den enkelte. «Han skulle jobbe med ting, men jobbet egentlig med mennesker», uttalte en lærer. Han hadde alltid tid til en prat, og med sin lune humor og rolige vesen var han god til få også de som strever til å føle seg sett. At elever omtalte Lars som en onkel og sier at Ryenberget var Lars, taler for seg.

Han var et utpreget «ja-menneske». Han var den som kom først og dro sist, den som tømte søpla før den var full, den som lagde ekstra middag til de som jobbet sene ettermiddager, og den som rydda opp etter andre før de rakk å tenke tanken selv.

Han var den som sa ja til å bli med klassene på leirskole og menighetens pensjonister på tur, den som inviterte elevene på epleplukking i kolonihagen sin på Solvang, den som lagde lunsj til hele staben på planleggingsdager, og den som stilte opp som kirketjener på søndager.

Han var den som lagde kafe for elevene i lunsjen med sin særegen toast, den som tok elever som strevde i vanlig undervisning med i praktiske oppgaver, den som fotograferte til hverdager og fest, og den som redigerte skoleavisa Ryenstikket.

Lars var ikke den som var glad i oppmerksomhet selv, men likte seg best i bakgrunnen for å legge til rette for andre. Han hadde det best når han selv kunne glede andre med sine tjenester. Derfor er vi så mange som sitter igjen med en dyp takknemlighet over alt han gjorde og var. Han vil etterlate seg et stort tomrom som ingen andre kan fylle, både på skolen og i kirkebenken.

At Lars har betydd mye for mange, og eide en ekstra plass i manges hjerter, så vi også de første dagene etter hans bortgang. Elevene har hengt opp tegninger på veggen i kirken, og hundrevis har vært innom kirken for å hedre Lars sitt minne. Ryenberget blir aldri det samme uten han. Han var som et familiemedlem for mange, og Ryenberget var hans hjem.

Våre tanker går til søsken, øvrig familie, og alle Lars sine venner. Vi vil lyse fred over Lars sitt minne.

Jørn Heggestad, Kristina Sletten Andersen, Kristoffer Hansen-Ekenes og Elisabeth Fehn Olsen på vegne av Ryenberget skole og menighet